Slik ryddet Drangedal kommune opp i arealfloken

Floken alle kjenner seg igjen i

Drangedal er en langstrakt kommune med rundt 4 000 innbyggere, mye areal og lite utbyggingspress. For politikerne har det alltid vært en selvfølge: Når noen vil bygge eller etablere seg i kommunen, sier man ja.

Næringsutvikling er viktig. Arbeidsplasser er viktig. Å beholde innbyggerne er viktig.

Det er et forståelig utgangspunkt, og et engasjement som springer ut av genuin omsorg for lokalsamfunnet. Men velviljen skapte et problem som mange norske kommuner vil kjenne seg igjen i.

– Hvis kommunen fikk en dispensasjonssøknad, skulle den behandles politisk. Da diskuterte politikerne om de synes det burde innvilges, og svaret var veldig ofte ja, forteller Elisabeth Holte, avdelingsleder for plan, næring og utvikling i Drangedal kommune.

– Mens vårt utgangspunkt var kanskje nei, dette er ikke innenfor, loven åpner ikke for dispensasjon.

Situasjonen var vanskelig for begge sider. Politikerne ønsket å være innbyggernes talerør. Administrasjonen måtte forholde seg til et regelverk de visste at vedtakene ikke var i tråd med. Det var ikke mangel på gode intensjoner. Det var mangel på en felles forståelse av spillereglene.

‍

Et problem ingen har fortalt kommunene om

Historien fra Drangedal er alt annet enn unik. Ifølge Nikolai K. Winge, jurist og daglig leder i Holth & Winge, Norges fremste uavhengige fagmiljø innen plan- og bygningsrett, er dette et mønster som gjentar seg i kommune etter kommune over hele landet.

– Vi ser det gang på gang: Politikerne er uenige med den juridiske tolkningen til administrasjonen. Og det er helt forståelig. De mangler ofte forutsetningen til å forstå juss. De er ofte vanlige folk som har valgt å engasjere seg i lokalpolitikken. Så kommer de inn i et system som er ganske komplisert, sier han, og fortsetter:

– Vårt budskap er ikke at politikerne gjør noe galt med vilje. Utfordringen er at de ikke har fått den kunnskapen de trenger for å forstå hvor grensene mellom juss og politikk går, og hvor det faktisk finnes et politisk handlingsrom.

Konsekvensene rammer alle. Vedtak blir påklaget til statsforvalteren, som opphever dem. Så starter omkampene, med unødvendige kostnader og tidsbruk for kommunen, innbyggerne og administrasjonen. I noen kommuner har enkeltsaker ligget i systemet i seks år.

Holth & Winge kaller det arealfloken: Konflikter knyttet til hvordan vi disponerer arealene våre, fordi rollene er uklare og fag, juss og politikk blandes sammen. Det er noe du kan lese om i enhver lokalavis til enhver tid, ifølge Winge. Strandsone, myr, dyrket mark og villrein. Men det trenger ikke å være en floke.

– Vi tror kommunene kan spare millioner av kroner på å rydde opp i dette. Det blir langt færre saker som må behandles på nytt igjen og igjen, sier Winge.

^{Dronebilde av hytter i Gautefall}

‍

En metode som er like genial som den er enkel

Holth & Winge har utviklet en tilnærming som bygger på et grunnleggende skille: Hva er fag? Hva er juss? Og hva er politikk?

– Alle aktørene diskuterer, men det er tre ting de diskuterer: faglige spørsmål, juss og politikk. Klarer vi å skille mellom disse, blir det mye lettere å forstå hverandre, og mye lettere å forstå handlingsrommet man har til å treffe vedtak, forklarer Winge.

Siden oppstarten har Holth & Winge holdt dette kurset for over 180 av landets kommuner. Fredrik Holth og Nikolai Winge reiser selv ut og samler folkevalgte og ansatte i samme rom. Et møte de to fløyene nesten aldri får anledning til ellers.

– Administrasjonen jobber ofte på sine kontorer, og politikerne sitter i kommunestyresalen  og debatterer. Vi skaper et rom der de faktisk kan sitte og snakke sammen. Og i løpet av den ene dagen, så skjer det magiske ting, sier Winge. – I Drangedal hadde de allerede en god kultur for dialog mellom ansatte og folkevalgte – så her kom vi nærmest til dekket bord, sier Winge.

Det magiske handler ikke om at den ene parten belærer den andre. Det handler om at begge sider oppdager det samme samtidig: Vi har egentlig det samme målet. Vi har bare ikke hatt et felles språk for å snakke om det.

‍

Drangedal tar grep – sammen

For Drangedal startet reisen da administrasjonen deltok på en firedagers opplæring hos Holth & Winge.

– Vi hadde et stort utbytte av opplæringen. Det var mange ting vi lærte, men det ble veldig tydelig for oss, det skillet mellom hva som er rettsanvendelse og hvor det politiske skjønnet ligger, sier Elisabeth Holte.

Men de forsto raskt at det ikke var nok at bare administrasjonen lærte dette. Endring krever at alle er med.

– Det er ikke bare vi som må lære oss disse tingene. Vi må lære sammen, ikke bare hver for oss. Det er en liten, men viktig læresetning, sier Holte.

Så de inviterte Holth & Winge ned til Drangedal for en hel dag. Og inviterte bredere enn opprinnelig planlagt. Ikke bare kommunestyret, men også statsforvalteren, fylkeskommunen, private utviklere og planleggere. Alle rundt samme bord.

Dagen skapte engasjement, og det var politikerne som drev det fremover.

– Det var nærmest konsensus blant politikerne om at «dette gjør vi noe med», forteller Winge. Og det er det som gjør historien så gøy. Det er politikerne selv som driver frem endringen.

‍

Politikerne som turte å tenke nytt

Var det ikke på tide at dispensasjonssaker som var ren rettsanvendelse ble behandlet administrativt?

Byggesaksbehandler Anette Thon Haugholt skrev en sak som ble lagt inn på neste formannskapsmøte. For å underbygge saken la Elisabeth Holte frem en gjennomgang av alle dispensasjonssaker fra 2025: Hvor mange hadde politikerne omgjort i forhold til administrasjonens innstilling?

Svaret var null. Ingen saker. De aller fleste var enstemmig vedtatt i tråd med innstillingen.

– Vi er jo enige om disse sakene. Det er ikke her politikerne utøver politikk, sier Holte.

Politikerne så det selv og vedtok endringen. Det er et modig grep. For det betyr å gi fra seg saker man tradisjonelt har vært involvert i, med tillit til at administrasjonen håndterer dem riktig.

‍^{Tokenstranda lekeplass i Drangedal kommune}

‍Nye maler, ny tillit

Et annet sentralt grep var de nye malene som Haugholt utviklet. En tydelig oppskrift som viste hva som måtte vurderes, og hvor grensene mellom politikk og juss gikk.

– Politikerne var veldig fornøyd med de nye malene. Når du har en slik mal, blir det veldig tydelig hvorfor det kan gis dispensasjon, eller hvorfor det ikke kan det. Da ser de selv at det går ikke, hvis man skal være i tråd med lovverket, forteller Haugholt.

Dispensasjonssaker behandles nå raskere og mer rettferdig. Klagesaker sendes direkte til statsforvalteren uten politisk behandling. Og der politikerne tidligere ba administrasjonen «finne på noe» for å begrunne et ja, stiller de nå et helt annet spørsmål:

‍

«Er dette juss, eller er det politikk?»

– Det er litt gøy, sier Holte. De har fått en tydeligere avklaring av egen rolle.

Men administrasjonen har ikke bare tatt noe fra politikerne. De har gitt noe tilbake: en reell arena for politisk innflytelse gjennom planarbeid. Kommunen jobber nå med samfunnsplan, kommunedelplan for sentrum og flere reguleringsplaner, med tidlig involvering av politikerne.

– Du kan ikke bare ta fra politikerne noe uten å gi noe annet tilbake. Vi lytter veldig etter hvilke signaler de prøver å gi oss, og hjelper dem med å kanalisere sine politiske ambisjoner gjennom planarbeidet, sier Holte.

‍^{Fra venstre: Elisabeth Holte, avdelingsleder for plan, næring og utvikling, Solfrid Klodvik, arealplanlegger og Anette Thon Haugholt, byggesaksbehandler i Drangedal kommune}

‍

En kommune som viser vei

Holte oppsummerer suksessfaktorene: Lær sammen, ikke hver for seg. Bygg gjensidig respekt og rolleforståelse. Oppdater malverket. Handle raskt mens engasjementet er på topp. Og gi politikerne en ny arena for politikk.

– Ros og honnør til politikerne i Drangedal. De har vist vilje til å behandle ting i tråd med lover og regler, engasjement og klar rolleforståelse. Vi har en stor grad av gjensidig tillit og respekt for hverandres roller, sier Holte.

For Nikolai Winge er Drangedal et forbilde:

– Drangedal er en av de kommunene som sier: «Hvorfor er det ingen som har fortalt oss dette før?» Og så tok det bare noen dager, og så gjorde de noe med det. Det er politikerne som driver endringen.

Drangedals 5 tips til andre kommuner

1. ‍Lær sammen, ikke hver for seg. Administrasjon og politikere må heve kunnskapen i fellesskap.‍
2. Bygg gjensidig respekt og rolleforståelse. Tydelig avklaring av hvem som har ansvar for hva, bygget gjennom gode prosesser.‍
3. Oppdater malverket. Nye, tydelige maler for saksbehandling gjør det lettere for alle å forstå hvorfor et vedtak lander som det gjør.          ‍
4. Handle raskt. Når innsikten er fersk og engasjementet er på topp, må endringene formaliseres før det går i glemmeboken.‍
5. Gi politikerne en ny arena. Flytt det politiske engasjementet fra enkeltsaker til overordnet planarbeid, med tidlig involvering.
   
   ‍

‍^{Foto: Sissel Bronken}